Lektion 3 - Guten Appetit

I denne leksjonen lærer elevene å kommunisere om mat i forskjellige situasjoner. De lærer å uttrykke sult og tørst, å bestille og betale og å si hva de liker å spise, og de får et innblikk i tyske tradisjoner hva angår mat, omgangsformer og uttrykksmåter. I grammatikken introduseres bestemt og ubestemt artikkel, analyse og bøyning av sterke verb i presens.

Førlesning
De pretekstuelle sidene egner seg godt til å diskutere tyske matvaner og produkter. I Tyskland er den innledende frasen «Guten Appetit!» viktig før man begynner å spise. I Norge, derimot, er det viktigere hva vi sier etter maten; for mange tyskere kan vår «Takk for maten» oppleves nokså merkelig.
Kanskje kjenner elevene allerede noen tyske produkter? Hva liker elevene å spise? La dem skrive på tavla. Oversett ordene til tysk.

Tekstene

A
A-teksten er en dialog mellom to jenter som er på kafé. Hør gjerne teksten på CD, og la elevene etterpå lese for hverandre to og to. I arbeidsboka finner man gode oppgaver som øver inn ordforråd rundt mat og drikke, for eksempel oppgavene 1–4.
I denne leksjonen lærer elevene bruken av bestemt og ubestemt artikkel (se blant annet oppgavene 5 og 6 i arbeidsboka). Substantivets kjønn er ikke alltid det samme på norsk og tysk, og det er derfor viktig at elevene lærer bestemt artikkel samtidig med glosene. Noen gode regler finnes for å bestemme kjønnet:

• De fleste ord som slutter på -e (die Kirche), og alle som ender på -ei, -heit, -keit, -schaft, -ung, -ion, -tät (for eksempel die Polizei, die Wohnung, die Pubertät), er hunkjønn.
• De fleste substantiv som ender på -el, -er, -en (der Sessel, der Maler, der Faden), er hankjønn. Det er også de fleste dyr (der Hund, der Vogel) samt tidsangivelser (der Tag, der Abend).
• Alle ord som slutter på -chen/-lein (das Mädchen, das Fräulein), og de fleste som begynner på Ge- (das Gefühl), er intetkjønn.

Teksten introduserer også de første sterke verbene i presens: sehen-sieht, essen-isst. Dette kan man arbeide videre med utover i leksjonen, med blant annet oppgavene 14–16. Oppgave 18 er et verbspill som kan brukes som en form for selvtest av elevene etter at de har lært verbbøyningen.

Kopioriginal: Det finnes et tomt spill som kopioriginal til bruk som fasit eller ny spillvariant (nr. 16). Hvis læreren ønsker det, kan han bruke kopioriginalen av verbspillet til å lage en fasit som en av elevene kan bruke som «dommer». Kopioriginal nr. 33 kan også brukes til å trene verbbøyning.

B
I denne teksten lærer elevene mange praktiske ord og uttrykk de kan bruke når de bestiller mat og drikke i Tyskland. Hør tekstene i den digitale boka. De egner seg svært godt til rollespill. Elevene kan jobbe i smågrupper og spille skuespill for hverandre, dekke bord, lage menyer og kle seg opp. Læreren finner tomme menyer under kopioriginaler som elevene kan jobbe videre med. De kan selv lage en meny med forskjellige priser, som også kan brukes som grunnlag for dramatisering og framføring. Ta gjerne opp på video, og vis fram etter noen måneder. Det er alltid morsomt for elevene å se sin språklige utvikling etter en tid.

C
Vet noen hvor iskremen kommer fra? I denne lille teksten får de svaret. En tilnærmingsmåte for en tekst av denne vanskelighetsgraden kan være å be elevene lese stille hver for seg eller i par. Dette er en god anledning til å la elevene diskutere læringsstrategier. Hva forstår de? Hvor mange ord – og hva slags – må man forstå for å skjønne hva det dreier seg om? Gjennomgå deretter i større grupper eller plenum før teksten leses høyt.
En annen mulighet er å la teksten bli en konkurranse. Hvilken gruppe kan gjenfortelle teksten best mulig på norsk?

Også i leksjon 3 bør de fleste elevene kunne gjøre alle oppgavene. Oppgavene 8 og 13 er noe vanskeligere enn de øvrige.

Kopioriginaler: Menyer (mat og drikke) med priser i euro (nr. 47–51).