Lektion 13 - Die Schweiz

I denne leksjonen står Sveits i fokus. Elevene lærer om tradisjoner i landet, om geografi og folketall. Kapitlet avslutter med en morsom konkurranse om landet. Elevene får mulighet til å snakke om sommerferien de akkurat har hatt. Grammatisk tema i leksjonen er repetisjon av svake og sterke verb i presens og presens perfektum.

Førlesning
Finn ut hva elevene vet om Sveits. Hva heter hovedstaden, og hvor ligger den? Hva er landet kjent for? Hvilke kjente sveitsere kan vi navnet på? (Wilhelm Tell, Henry Dunant (das rote Kreuz)) Er det noen som har vært der? Hva opplevde de? Be de elevene som har vært i Sveits, om å vise på kartet hvor de var.

Forslag til spørsmål:
Wo liegt die Schweiz?
Wie heiβt die Hauptstadt in der Schweiz?
Ist jemand in der Schweiz gewesen?
Wie ist die Landschaft in der Schweiz?
Gibt es bekannte Sportler aus der Schweiz?

På den pretekstuelle siden er det ulike bilder fra Sveits. Bruk disse til å ha en samtale om landet. Det er viktig for elevene å snakke mye tysk etter ferien, slik at de raskt får repetert det muntlige.

Forslag til spørsmål:
Welches Transportmittel sieht man auf dem Bild?
Welche Farbe hat der Zug?
Was für ein Tier siehst du?
Was denkt die Ziege?
Beschreibe die Landschaft.

Tekstene

A
Den første teksten i dette kapitlet gir elevene faktakunnskap om Sveits. Tek sten egner seg godt som lese- og snakketekst. Man kan bruke denne teksten til å repetere det elevene tidligere har lært om Tyskland og Østerrike, samt å sam menligne med Norge. Spørsmål som Wie heiβt die Hauptstadt in Österreich/Deutsch land/Norwegen? Wie viele Einwohner hat Österreich/Deutschland/Norwegen? gir gode samtalemuligheter på tysk. Elevene får repetert lignende ordforråd. Det er viktig å repetere at noen land har artikkel, og at det heter ich fahre in die Schweiz, og ich wohne in der Schweiz. Andre land som har artikkel, er der Iran, der Irak, die USA, die Tschechische Republik, die Türkei.

Bruk teksten om ulike språk i Sveits til å sammenligne med språk (bokmål og nynorsk) og dialekter i Norge.
La elevene oversette ordlisten nederst på side 168 til norsk.
Les vitsen på side 169 og la elevene gjøre oppgave 14 i arbeidsboka. La elevene lage tegneserier på store plakater, og heng dem opp i klasserommet.
Fortell med egne ord hva som skjer i den lille tegneserien nederst på side 169 i grunnboka.

Sag mal was! er en variant av oppgave 12 i arbeidsboka. Oppgaven egner seg godt til differensiering, hvor de «flinkeste» kan lage et intervju på egen hånd, de som trenger litt hjelp, kan bruke oppgave 12 som oppskrift.
Spørsmål til diskusjon: Hva synes elevene om at så små land har flere offisielle språk?

B
Her får elevene smakebiter på sveitsisk sjokolade og andre nasjonalretter.
Les tekstene, og snakk om mat og drikke. Temaglosene bakerst i grunnboka inneholder gloser til mat og drikke som kan være nyttige her.

Dette stykket egner seg også til å repetere ord og uttrykk. Bruk temaglosene «Beim Essen» og la elevene lage en dialog fra en kafé, der en elev er kelner og en eller flere er kunder. Oppfordre til framføring for klassen. Ta gjerne opp på video og vis det i siste time før jul eller sommeren. Restaurantmenyen (kopioriginal nr. 49) kan elevene selv fylle ut og bruke i rollespillet.

C
I C-teksten får elevene kort informasjon om noen spesialiteter fra Sveits. La elevene lage en lignende liste om Norge som den «aus der Schweiz», og forklare den på tysk. For eksempel «Norwegerpulli» (strikket genser med norsk mønster), «norskevits» eller «norskekysten».
Kan noen finne ulike oppskrifter på fondy og oversette dem til tysk?

D
D-teksten handler om dramatikeren Friedrich Dürrenmatt og hans «Besuch der alten Dame». Teksten er forenklet og forkortet og egner seg godt til felleslesning eller til dramatisering. La elevene skrive egne replikker og spille stykket for de andre.

E
Denne spørreleken egner seg godt som klassekonkurranse, hvor klassen deles inn i lag. Tell poeng, og la vinnerlaget lage gloseprøve til resten av klassen. De selv slipper selvsagt denne gangen.

Sag mal was! er en gruppeoppgave.

Oppgavene
Oppgavene fokuserer på repetisjon av verb i presens og presens perfektum. Elevene får trene på endinger både i presens og presens perfektum i mange ulike oppgavevarianter.
Det er lurt å innlede det grammatiske temaet med en gjennomgang av sein og haben i presens og presens perfektum, samt et sterkt og et svakt verb i begge tidene på tavla. Kopioriginalene nr. 33–35 kan brukes til å øve på verb.

Spørsmål til ettertanke for elevene:
Hvordan bøyes zu sein i presens og presens perfektum?
Hvordan bøyes zu haben i presens og presens perfektum?
Hva kjennetegner bøyningen av et svakt verb? (e, st, t, en, t, en)
Hva er forskjellen på svake og sterke verb i presens perfektum? (haben eller sein som hjelpeverb, -en eller -t på partisippet)

Selv om elevene i en klasse befinner seg på ulike språklige nivåer, bør alle kunne mestre de fleste oppgavene i denne leksjonen. Etter å ha repetert grunnprinsippene for dannelsen av presens perfektum og kanskje notert en del gloser rundt sommerferien på tavla, kan elevene stille hverandre spørsmål tilknyttet oppgave 1. De svakeste elevene vil kanskje bruke minigrammatikken når de fyller inn endinger.
I oppgave 6 på side 161 skal elevene beskrive ord for hverandre på tysk. Denne oppgaven kan være vanskelig for dem som mangler ord. La disse elevene gjerne bruke ordbok, eller lag en enklere variant, der de kun skal forklare ett ord. De som har vanskeligheter med å lage muntligedialoger på tysk, kan gjerne forkorte samtalene eller lage sin egen versjon. Noen elever liker kanskje best å jobbe med Internett, og disse kan jo bruke litt ekstra tid på oppgave 13 og presentere resultatet sitt for gruppa.