Lektion 20 - Rund um das Wetter

I denne leksjonen lærer elevene å snakke om været, og de lager sin egen værmelding på tysk. Videre lærer de å snakke om dagen sin og hva de opplever fra de står opp til de legger seg. Grammatikken i denne leksjonen dreier seg om løst sammensatte verb.

Førlesning
Hva slags vær og hvilke årstider liker elevene best? Repeter i denne forbindelse gjerne dager og måneder. Gjør elevene oppmerksom på at både dager og måneder er hankjønn på tysk.

Forslag til spørsmål:
Wie heißen die Wochentage? (Montag, Dienstag, Mittwoch, Donnerstag, Freitag, Samstag, Sonntag)
Welcher Tag ist dein Lieblingstag in der Woche?
Wie heißen die 12 Monate? (Januar, Februar, März, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Dezember)
Was für ein Wetter magst du am liebsten?
Magst du Regen?
Wer liebt die Sonne?
Ist der Himmel blau?

Fortell om været ute akkurat denne dagen. Hva forstår elevene?
Wie ist das Wetter heute? Heute scheint die Sonne. Der Himmel ist blau und es gibt nicht viele Wolken. Die Temperatur beträgt 18 Grad.

Assosiogram: Skriv «Sommer», «Winter», «Herbst» og «Frühling» på tavla. Sett ring rundt hvert av ordene og lag solstråler ut. Hva slags vær er typisk for årstiden?

Se på satellittbildet på side 250–251. Still enkle spørsmål og la elevene snakke litt om værkartet.
Wie ist das Wetter in England?
Scheint die Sonne in Oslo?
Wo scheint die Sonne?
Ist das Wetter in Kopenhagen gut?

Tekstene

A
Her møter vi ungdommer fra ulike steder som forteller om været der de er. Lytt til teksten i den digitale boka og be elevene fokusere på væruttrykkene. Be dem gjerne høre etter spesielle ord og finne ut hva ordene heter på tysk. For eksempel: Vær – Wetter, sol – Sonne, mørkt – dunkel, skygge – Schatten.
I forbindelse med denne teksten kan elevene snakke om været og årstidene der de bor. Kanskje har de slektninger på helt andre kanter av landet, eller i et annet land. Hvordan er klimaet der?

Spørsmål til samtale:
Wie ist der Sommer hier? Regnet es viel oder ist es trocken und warm?
Haben wir im Winter viel oder wenig Schnee/ Niederschlag/Regen?
Was ist typisch für den Frühling und den Herbst hier bei uns?

Spørsmål til diskusjon: Hvordan påvirker været oss mennesker?
Wie fühlst du dich, wenn die Sonne scheint?
Bist du glücklicher, wenn Sommer ist oder wenn draußen Winter ist?
Macht dich der Regen traurig?
Findest du es spannend, wenn es blitzt und donnert?

Sag mal was!: Del klassen inn i grupper og be dem lage værmelding for de kommende dagene. La gruppene presentere været i begynnelsen av hver time. Hvis dette fungerer bra, kan klassen danne faste værdager med værmeldinger.
Bruk kopioriginalen Der Wetterbericht (nr. 57).

B
Nå skal elevene lære å snakke om sine dagsrutiner. Her er det fokusert spesielt på løst sammensatte verb. De bør gjennomgåes og forklares nøye. Det er viktig at elevene blir gjort oppmerksom på at verbene kalles løst sammensatte fordi de består av en preposisjon og et verb. Disse skiller lag i setningen når verbet bøyes i ulike personer og tider. Se også minigrammatikken om dette temaet.
Ved å se spesielt på bruken av løst sammensatte verb i B-teksten og la elevene jobbe grundig med oppgave 8–12 i arbeidsboka, blir systemet bak denne verbtypen klar.

Kopioriginal nr. 35 kan også brukes til en variant av Verbenhexagon der elevene får øvd på løst sammensatte verb. Fyll ut sidene på sekskantene slik at den ene delen av verbet (f.eks. auf) står på et kort, og den andre delen (stehen) står på et annet. Elevene skal legge brikkene slik at sidene passer sammen (se under «Pedagogiske leker» i Lærerressursen for spilleregler).

Sag mal was!
Hvordan er en vanlig dag i elevenes liv? I denne oppgaven får elevene mulighet til å snakke om seg selv og det de gjør i løpet av en dag. Ha gjerne en felles myldring i klassen, og skriv på tavla de verbene som elevene kommer til å få bruk for. De som trenger litt støtte når de skal snakke om dagen sin, kan gjerne bruke tegneserien på side 257 som grunnlag for samtalen.

Hvis noen elever ønsker å fortelle om sin dag for hele gruppa, er det en god muntlig øvelse. Det kan også være en morsom konkurranse (kanskje etter en del øvelse med disse verbene) å be elevene fortelle om dagen sin og bruke så mange løst sammensatte verb som mulig. Den som har flest verb, vinner.

C
I teksten om Münster lærer elevene litt om en av de mest populære studentbyene i Tyskland. I forbindelse med denne teksten kommer en dialog om å leie sykkel. Spill denne i smågrupper. Framfør for klassen. La gjerne elevene improvisere og utvide samtalen hvis det er ønskelig. Internettoppgaven handler også om Münster, og elevene skal lete etter kjente severdigheter i byen og beskrive dem.

D
D-teksten er en samtale hos sykkelutleieren. Denne teksten egner seg godt til differensiering. Noen elever kan øve på å framføre dialogen høyt for de andre (med eller uten tekst), andre kan oversette den til norsk.
Hvis noen vil finne ut mer om sykkelens historie på Internett eller i leksikon, kan de lage et miniforedrag eller en veggavis og presentere for klassen.

Oppgavene
Det viktigste med oppgavene under denne leksjonen er at elevene blir trygge på presensbøyningen av svake verb, bruken av haben og sein, samt på personlig pronomen. De første oppgavene i leksjonen dreier seg om å opparbeide seg ordforråd i forbindelse med været. Alle ordene de trenger for å løse oppgave 1, finner de i A-teksten. Oppgave 3 er en god vandreoppgave, hvor elevene går rundt i klasserommet og snakker tysk med hverandre. Etter å ha jobbet grundig med temaet vær, kan konkurransen i oppgave 5 være en test for elevene. Her finner de ut om de har lest nok på glosene.
Lag gjerne morsomme plakater av diktene som kommer fram i oppgave 7. Disse kan jo pynte opp i klasserommet noen uker framover?
Oppgave 8–12 dreier seg om sammensatte verb. Elevene møter både innfyllingsoppgaver, oversettelse og dialog. De får i oppgave 12 mulighet til å skrive en sammenhengende tekst på tysk. Disse tekstene kan gjerne leses opp i klassen.

I forbindelse med temaet vær kan den korte teksten i tilleggsoppgave A være interessant. Den handler om værfenomenet som har fått navnet «sauekulden» – die Schafskälte.